Dødsbo – hva må  du huske på?

Det første du bør gjøre er å kontakte et begravelsesbyrå. Det kan være lurt å be om pristilbud og sjekke flere byråer på forhånd. Når noen dør, må melding om dødsfallet sendes til domstolen. Dette gjøres som regel av begravelsesbyrået på vegne av de etterlatte, men har du vært til stede under dødsfallet er det du som er ansvarlig for at det meldes fra. Instanser som Folkeregisteret og NAV varsles automatisk. Begravelsesbyrået kan også hjelpe deg med det praktiske rundt dødsfallet, som for eksempel å stoppe telefon, utsette strømregninger, og/eller stoppe abonnement. 

Det må velges en bobestyrer for dødsboet. Dette kan enten være en arving eller en advokat. Husk å omadressere all post til bobestyrer, så fort denne er valgt.

Etter at Domstolen har registrert dødsfallet, må du bestemme deg for offentlig eller privat skifte. Dette har du 60 dager på, men retten kan gi deg lengre frist hvis du behøver det. Alt av informasjon rundt skifte finnes på domstol.no. Les også definisjonene i bunnen av denne artikkelen.
 
Det er også lurt å skaffe seg oversikt over avdødes formue og gjeld. Til dette trenger du en formuesfullmakt som gir deg tilgang til opplysninger fra offentlige instanser som skatteetaten, i tillegg til for eksempel banker og forsikringsselskap. Er du i tvil om avdøde etterlot seg mer gjeld enn formue, bør du ikke uten videre undertegne på gjeldsansvaret. Da vil du nemlig stå ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg. Er du usikker kan du utstede proklama – da har kreditorer frist på å melde inn krav innen seks uker, ellers bortfaller som regel gjelden.

Fullmakt ved privat skifte må foreligge hvis du skal kunne foreta disposisjoner på vegne av dødsboet. Begravelsesutgifter, husleie, strøm, forsikringer og restskatt kan betales fra avdødes konto før skifteattest foreligger. Du bør ikke gjennomgå avdødes eiendeler før du har mottatt skifteattest. Hvis du må inn i leiligheten av andre årsaker, bør du ta med vitner da dette eventuelt kan medføre til uenighet mellom arvingene i ettertid.

Vi avslutter kort, BankId, nettbank, eFaktura, AvtaleGiro, faste trekk og brevgiro. Regninger i avdødes navn som må betales (for eksempel husleie, strøm, forsikring) kan belastes avdødes konto før uskifte/skifteattest foreligger, så lenge det er dekning på konto. Regninger til begravelsesutgifter kan også belastes avdødes konto dersom det er dekning på konto.

Man kan velge å skifte eller velge å sitte i uskiftet bo. Skal det foretas et boskifte skal det benyttes en skifteattest, som behøves når dødsboet skal gjøres opp og arven skal fordeles. Er det gjenlevende ektefelle kan man sitte i uskiftet bo (eventuelle særkullsbarn må samtykke) - da trenger man en uskifteattest. Før du bestemmer deg for å sitte i uskiftet bo bør du nøye vurdere om dette lønner seg. Faktorer som kan spille noen rolle er din alder, inntektsforhold, verdien av formue og gjeld, barn, forsikringsutbetaling og annen arv som vil inngå i byfogdembete.

Man må også ta stilling til om dødsboet skal skiftes privat eller offentlig. Det er mest vanlig med privat skifte. Dette er ofte billigere, men forutsetter at arvingene selv gjennomfører skiftet av dødsboet inkludert gjeld, forpliktelser og fordeling av verdier til arvingene. Offentlig skifte innebærer at tingretten tar hånd om skiftet, noe som ofte er kostbart (kostnadene belastes dødsboet). Denne formen for skifte anbefales der gjelden er større enn verdiene, eller når det er uenighet om hvordan dødsboet skal fordeles. Les mer på domstol.no

Når noen dør oppstår det et dødsbo. I et dødsbo inngår alt av avdødes eiendeler og gjeld, rettigheter og forpliktelser. Dødsboet skal håndteres etter gjeldende lover og regler.

Arveoppgjør, eller dødsboskifte som det også kalles, er den juridiske og praktiske avviklingen av alt som avdøde har etterlatt seg av eiendeler og forpliktelser, og fordelingen av det som er igjen etter at utgifter og forpliktelser er gjort opp. Er det bare en arving, opphører dødsboet raskt. Er det flere arvinger må gjeld og forpliktelser gjøres opp, eiendeler selges, gis bort eller fordeles mellom arvingene.

Fordelingen må skje i henhold til Arveloven, Skifteloven, Ekteskapsloven og eventuelt testamente. Et dødsbo består gjerne av hus/leilighet, fritidsbolig, bil, båt, kunst, smykker og annet inventar. Noe har mye verdi – annet er verdifullt på grunn av affeksjonsverdien. Det kan derfor være lurt å verdsette enkelte eiendeler før man fordeler. Fordeling av arv er gjerne emosjonell og kan være krevende ikke minst fordi prosessen kan ta lang tid.

Skifte er et av de eldste juridiske begrepene vi har, og betyr kort og godt «deling». I sammenheng med dødsbo er et skifte altså overføringen av avdødes verdier til gjenlevende ektefelle, samboer eller andre arvinger.

Dette innebærer også eventuell gjeld avdøde har. Dødsboet, eller arven, reguleres av Arveloven, Skifteloven og Ekteskapsloven, og eventuelt testamente. Arven fordeles deretter. 

For å få innsyn i avdødes økonomi, må arvinger ha en skifteattest. Denne får du fra Tingretten, og er et dokument som opplyser hvem som er arvinger i boet. Skifteattesten gir deg rett til å disponere over boet. Du trenger en skifteattest for å kunne legitimere deg som rette arving, og for å kunne ordne det praktiske i forbindelse med booppgjøret.

Dersom dere er flere arvinger, må den som påtar seg skifteoppgjøret huske å få fullmakt fra de øvrige arvingene som har overtatt gjeldsansvaret. Dette er viktig ettersom skifteattesten gir deg tilgang til formuen som avdøde etterlot seg, for eksempel når du skal disponere over eller si opp avdødes bankkonto.

Vanligvis får du skifteattesten 1-2 uker etter at domstolen har fått skjemaet.

En bostyrer er den som administrerer dødsboet og tar seg av det praktiske og juridiske arbeidet i forbindelse med både privat og offentlig skifte av dødsbo. Bostyrer kan være advokat, revisor, en av arvingene (kompenseres vanligvis økonomisk) eller en annen dere stoler på.

Det kan bli uenigheter i forbindelse med arveoppgjør, så det kan være lurt å velge en advokat som bostyrer. En bostyrer har mye ansvar – arvelov og testamente skal følges, skifteattest skal foreligge, salg og fordeling av eiendeler skal organiseres, og regnskap og selvangivelse skal innsendes, samt at arvinger jevnlig skal informeres. 

Er rettsområdet som regulerer arv, hovedsakelig hvordan fordelingen av formuesgodene til en avdød person skal skje mellom arvingene. Selv om det i Norge er lovregulert pliktdelsarv til livsarvinger (barn og barnebarn) og ektefellearv, er det like fullt mange som velger å opprette et testament.

Dette gjøres fordi man føler et behov for å sikre sine arvinger mot unødig konflikt, eller for å utjevne tidligere ulikheter mellom arvingene. Det kan også være at man ønsker å tilgodese personer eller organisasjoner som ikke har arverett etter loven.